I det siste har vi kommet over et par andre interessante podkastepisoder som ligger nær opp mot tema vi har tatt opp i denne podkasten. Nylig publiserte for eksempel podkasten Capitalisn’t en episode om hvordan næringslivets ensidige fokus på profittmotivet, i noen tilfeller ender med å koste liv – ikke bare indirekte, men som et uttalt mål. Capitalisn’t lages av University of Chicago (arnestedet til den berømte/beryktede Chicago-skolen i økonomi) og er en markedsvennlig podkast om hva som ikke fungerer i markedsøkonomien, noe som ofte fører til interessante diskusjoner. Selv hadde vi besøk i episode 8 av jusprofessor Beate Sjåfjell som snakket om hvordan hun arbeider for å endre selskapsretten slik at profittmaksimering kan bli mindre dominerende i styringen av selskaper.
En ting vi ikke kom inn på i episode 12, hvor vi snakket om renter, var hva som skjer med økonomien når en vedvarende lav rente fører til at nesten all kreditt sluses inn i enten eiendomsmarkedet eller aksjemarkedet. Det var til gjengjeld tema i denne episoden av Noen har snakket sammen, en podkastserie fra Agenda Magasin. Her forteller Ingrid Hjertaker, stipendiat ved Handelshøyskolen Innlandet, om hvordan det kan ha seg at aksjemarkedene går så det suser samtidig med at realøkonomien sliter tungt. Hun stiller også spørsmål ved hvem som egentlig får nyte godt av aksjeoppgangen. (Ingrid Hjertaker er også, sammen med Peter Ringstad, vertskap for Pengeland, podkasten til Tax Justice Network – Norge.)
Og skulle du fortsatt ha tid til overs, kan det være spennende å få med seg nyeste episode av Upstream podcast, som ser nærmere på en gammel kjenning fra nyklassisk økonomi, nemlig «homo economicus», den rasjonelle aktør som alltid handler for å maksimere sin egennytte. I denne episoden spørres det hvor ideen om denne personen kommer fra, og hva den gjør med økonomien og med våre egne forestillinger om oss selv som mennesker.
Sist, men ikke minst, har vi kommet over en ny rapport fra den britiske progressive tenketanken Institute for Public Policy Research, om hvordan lokalsamfunn i Storbritannia, helt i det stille og under myndighetenes og medienes radar, allerede bidrar til lavutslippssamfunnet. En interessant lærdom er at nesten ingen av prosjektene i rapporten har reduksjon i klimautslipp som hovedmål. Utslippsreduksjonene er en uintendert, men positiv, bieffekt av prosjekter som egentlig har til formål å gjøre innbyggernes liv bedre, økonomisk og sosialt. Det kan for eksempel være lokale energikooperativ, andelslandbruk, elektriske transportmiddeldeleringer, naturbasert flomvern, vern og restaurering av lokal natur, boliggkooperativer og enøk-løsninger for å sikre rimelige boliger og økonomisk utjevning lokalt. Dermed slår resultatene beina under den fortellingen vi ofte hører, om at bedre klima- og miljøpolitikk vil gå på bekostning av levestandard. Dette er tema vi har tatt opp i podkasten tidligere, for eksempel i episode 6, episode 7 og episode 11.
Den britiske undersøkelsen finner at prosjektene har størst sjanse til å lykkes når de er godt lokalt forankret og inkluderende, og når overskuddet blir i lokalsamfunnet i stedenfor å sluses ut til eiere langt borte (kraftselskap, for eksempel). Den største hindringen er at sentral politikk ikke er laget for å støtte lokalt, felles eierskap til ressurser og overskudd. Derfor avslutter rapporten med konkrete forslag til hvordan politikken bør endres for å støtte slike lokale løsninger bedre. Her kan det være noe å lære også i norsk sammenheng.
Alternativ økonomi 