Mandag 5. mars vil for alltid være en dag tv-seerne i USA sent vil glemme. Noen vil se tilbake på den som både litt uvirkelig men samtidig fabelaktig, mens andre vil huske minnene med forargelse og sinne. Dette var nemlig dagen da tidligere Trump-rådgiver Sam Nunberg leverte det ene episke intervjuet etter det andre hos ulike tv-studio, i det som sett fra utsiden kunne fremstå som en beruset tilstand.

Først litt kontekst – og da kan det være greit å begynne med det åpenbare spørsmålet:

Hvem i huleste er Sam Nunberg?

  • Sam Nunberg jobbet tidligere som rådgiver for Donald Trump, som gav han sparken i februar 2014. Bakgrunnen var en kritisk Buzzfeed artikkel som Nunberg hadde vært ansvarlig for.
  • Ett år senere ble Nunberg påny ansatt som kommunikasjonsrådgiver for Trump
  • Og et halvt år senere – i august 2015 – fikk han sparken for andre gang. Dette skjedde etter at Business Insider kunne rapportere om en rekke tvilsomme innlegg av Nunberg på sosiale medier. Blant annet skrev han om et kommende møte med den geistelige Al sharpton”: “..his daughter is N…!” Videre kalte han daværende President Barack Obama for en “Socialist Marxist Islamo Fascist Nazi Appeaser“.
  • I desember 2016 (like etter at Donald Trump hadde vunnet valget) tok Hope Hicks et knusende oppgjør med Sam Nunberg i Politico: “Han er et svært selv-destruktivt vesen som nå og da kommer tryglende og ber om å få jobben tilbake“. Foranledningen til Hicks sitt utspill var et tidligere Nunberg-intervju der han hadde sagt at han ikke trodde Trump ville vinne valget.
  • I juli 2016 saksøkte President Trump Nunberg for 10 millioner dollar. Bakgrunnen for søksmålet var at Nunberg visstnok hadde brutt en fortrolighetsavtale. En måned senere, i august 2016, ble det forøvrig gjort forlik i saken.

samnunbergMen hva gjorde at Sam Nunberg plutselig så til de grader skulle gå i fistel denne mandagen 5. mars?

Bakgrunnen for det hele skulle vise seg å være spekulasjoner i media de første dagene i mars om at spesialetterforsker Robert Mueller noen dager tidligere (27. februar) hadde stevnet en person for en storjury førstkommende 9. mars. Personen som var stevnet hadde blitt bedt om å levere alle eposter, tekster og annen form for kommunikasjon som vedkommende hadde hatt med 10 sentrale Trump-folk (Roger Stone, Steve Bannon, Keith Schiller, Hope Hicks, Rick Gates, Carter Page, Michael Cohen, Paul Manafort, Corey Lewandowski, og sjefen selv President Donald Trump) i perioden fra November 2015 og frem til dags dato.

Spesielt på sosiale medier gikk diskusjonen høyt om hvem denne personen kunne være. Forslagene var mange – før de fleste forstod hvor landet låg da Sam Nunberg på ett eller annet tidspunkt mandag 5. mars bestemte seg for at nok er nok. Så i beste sendetid på tv fortalte han om stevningen fra Mueller, og understreket gang på gang at han IKKE ville samarbeide med myndighetene. Nunberg ville slettes ikke bruke 70-80 timer (Nunbergs egne ord) på å lete frem uinteressante eposter.

10 stkAll dokumentasjon mellom Sam Nunberg og de 10 personene på bildet over
i tidsrommet november 2015 og frem til i dag er hva spesialetterforsker
Robert Mueller krever på sitt bord denne uken.

Den første som ble informert om Nunbergs avgjørelse var MSNBCs Katy Tur, som på direkte tv fikk snakke i telefonen med en tilsynelatende ustabil og sinnsforvirret mann. Deretter gikk turen til CNN. Gloria Borger var første ut, før ferden gikk videre til CNNs Jake Tapper og programmet “The Lead”. Så valgte Nunberg å bytte ut telefonen med å opptre live – denne gangen hos MSNBCs Ari Melber. En tilsvarende live-opptreden fortsatte med CNNs Erin Burnett, før kvelden ble avsluttet med noen New York aviser.

Å gi en god og opplysende oppsummering av Nunbergs mange tv-opptredener denne kvelder er umulig, da den lettere sinnforvirrede og rabiate mannen kom med en rekke motstridende påstander. I det ene øyeblikket konkluderte han med at  Trump-kampanjen umulig kan ha samarbeidet med Russland. For så i neste øyeblikk si om de påståtte koblingene mellom Trump og Russland at “det ER noe der”. Nunberg påstod blant annet at President Trump i lang tid i forveien var kjent med det famøse møtet i Trump Tower hvor hans sønn hadde sagt ja til å møte den russiske advokaten Natalja Veselnitskaja for å få informasjon om Hillary. Et møte Steve Bannon skal ha omtalt som forrædersk, ifølge boken “Fire and Fury” av Michael Wolff.

Men det som imidlertid aldri endret seg fra intervju til intervju denne kvelden, var Sam Nunberg’s store aktelse for Roger Stone. En rekke ganger understreket han at han ikke ville gi fra seg eposter mellom han og Stone, og for mange av oss som mistenker en kobling mellom Trump-organisasjonen og Russland, kan forklaringen være følgende: I tillegg til at Roger Stone er kjent som en slags “gudfar” for Sam Nunberg, er også Roger Stone mannen fra Trump-leiren som man mistenker skal ha vekselvirket med Wikileaks og den russiske etterretningsgruppen Guccifer 2.0 sommeren og høsten 2016. I den hensikt å frigjøre dokumentene som ble stjålet fra demokratene, samt epostene til John Podesta (Hillary Clinton sin kampanjesjef).  I en artikkel i Newsweek kan dere lese nærmere om disse påståtte koblingene, inkludert en tidslinje for disse hendelsene (som virker alt annet enn tilfeldig).

Ser man bort fra den åpenbare nyhetsverdien det var for kanaler som CNN og MSNBC å ha disse sinnsyke live-opptredene til Sam Nunberg denne mandagskvelden, bør man spørre seg hvor riktig det var å slippe mannen til. Han var utvilsomt “ikke i vater”, og i det siste tv-intervjuet med CNNs Erin Burnett spør programlederen det som kanskje journalistene tidligere på kvelden burde spurt: “Have you been drinking today?” Senere følger programleder Burnett opp med følgende: “You’re sitting very close to me, we talked earlier about what people in the White House were saying about you…. Talking to you, I have smelled alcohol on your breath”.

Det åpenbare spørsmålet blir derfor: Burde media latt Sam Nunberg slippe til i det hele tatt denne kvelden?

Den legendariske ankermannen Dan Rather fra CBS News var skeptisk til hele seansen, og omtalte det hele som en “Sad Day for Journalism“.

På twitter kom det også mange kritiske stemmer:

tw1

tw2

tw3

Andre røster mente imidlertid at det var riktig å gjennomføre intervjuene. I en kommentarartikkel i Baltimore Sun kunne man igår lese:

“…it was not wrong in any way to bring Nunberg on for such interviews. When a former aide to someone who is now the president says “screw that” to a subpoena and calls the special counsel a “moron,” as Nunberg did in announcing his intention to defy the order, it’s news, folks. News with a capital “N.”

Her er lenke til artikkelen i Baltimore Sun med tittelen “Sam Nunberg interviews were weird, sad – and righteously newsworthy“.

Callum Borchers fra The Washington Post gir ingen klar mening om hvorvidt Nunberg burde vært tatt av eller ikke, men drøfter heller saken fra begge sider i innlegget “Sam Nunberg’s live interviews were strange and uncomfortable. Should he have been on TV at all?

Uansett, alt låg til rette for tidenes bakrus for Sam Nunberg igår tirsdag. Og bakrusen var nok solid! Men heldigvis foretok Nunberg to grep denne tirsdagen som fortjener ros:

  1. For det første informerte Nunberg om at han nå skal gjøre som spesialetterforsker Muller vil og møte opp til storjuryen kommende fredag. Bra!
  2. Og for det andre kunne Nunberg fortelle at den som hadde påvirket han til fornuft var borgerrettsaktivisten Maya Wiley (gjest hos MSNBC under Ari Melber sendingen). Til Washington Post sa Nunberg følgende: “She’s very, very smart,” Nunberg said of Wiley, New York Mayor Bill de Blasio’s former chief counsel. “She made a compelling case to me, and the case was that they have to do this for their investigation, and it was a fair point.”

Hvorfor er det prisverdig at Nunberg trekker frem nettopp Maya Wiley?

Her tenker jeg det igrunnen kan være nok å se på bildene av alle de tv-personene som “rasisten” Sam Nunberg møtte denne helt spesielle mandagskvelden.

På bildet over ser dere Ari Melber (oppe til venstre) og Katy Fur (nede til venstre) fra MSNBC, samt Gloria Borger (oppe til høyre), Erin Burnett og Jake Tapper fra CNN.

MayaWileyEdit1Og på dette bildet ser dere gjesten hos Ari Melber/MSNBC, nemlig Maya Wiley.
Foto: Julia Himmel

Jeg tenker det er lov å se håp bak all galskapen når det nettopp er en mørkhudet kvinne som klarer å snakke en rasistisk (?) person til fornuft.

Selv ytret Maya Wiley seg på følgende vis igår:

DXpkp0wVMAAcLqB