Kanskje et av de store spørsmålene vi mennesker har stilt i årtusener? Hvorfor har Han skapt oss og hvorfor finnes vi her på jord?

Uten at jeg har gått rundt og grublet på disse spørsmålene dukket en tanke opp for en måned tids siden. En tanke om at to av tekstene i Bibelen henger sammen. To tekster som kan gi oss noe av svaret.

La oss si du hadde laget noe. Noe i ditt bilde og som du kanskje over lenger tid har planlagt og gledet deg til. Noe du er utrolig stolt over og kjenner en enorm kjærlighet til.

Hva er det første du hadde gjort med din nye skapelse?

Jeg trodde du hadde gjort det samme som Gud gjorde med sin Skapelse. Han tok den i bruk! Etter å ha laget den, videreutviklet han den. Så startet han å bruke den. Akkurat som du og jeg ville gjort. Hintet på hvorfor Gud skapte oss finner vi i 1 Mos 3,8 «Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen.»

Gud vandret rundt i hagen, på vei for å være sammen med Adam og Eva. Gud skapte verden, og oss, fordi han vil være med oss. Spasere med oss. Ha en relasjon til oss. Daglig!

Ikke overbevist?

Etter syndefallet ble vår direkte relasjon mellom Gud og oss umulig, men Gud hadde en plan for å åpne opp veggen av synd vi hadde laget mellom oss og Gud. Døren i denne muren, er Jesus Kristus.

Hva er noe av det aller, aller første Jesus gjør i Lukasevangeliet, etter at Han er oppstått fra de døde og fjernet hele denne muren mellom oss og Gud? Han tar seg en spasertur med to skuffende disipler helt til Emmaus. (Luk 24, 13-35)

Igjen er noe av det første Jesus gjør, er å spasere med oss mennesker. Jeg tror at Han har savnet relasjonen med oss så mye, at Han bare må teste det ut etter alt arbeidet med å rette opp i våre feil.

Dette gjør oss ikke opphøyet eller spesielle, men sier noe om hvilke kjærlighet Gud har til oss. Vi er unike og uvurderlige bare i lys av Guds kjærlighet. Det er Han sin kjærlighet til oss som gir oss denne verdien. Ikke i kraft av vår egenart.

Jeg har flere ganger tidligere skrevet om at vi har en levende Gud. En som ønsker å ha en relasjon med oss, i dag. Selv om troen på Jesus Kristus er nøkkelen til døren i veggen mellom oss og Gud, så er ikke det å gå gjennom døren, selve målet. For all del, det er kjempeviktig! Jeg roper hurra og halleluja hver gang jeg hører eller ser noen som våger å ta opp nøkkelen og åpne døren inn til det vi er skapt for. Men det er ikke målet.

Tirsdag for noen uker siden, deltok jeg på noe som heter Bønn og Lovsang, i IMI kirken. Det er akkurat det navnet tilsier: Masse lovsang og bønn. Umiddelbart, under den første lovsangen, fikk jeg et bilde av en enorm dør i rommet. Den var høy og massiv. I heltre eller bronse. En sånn stor dobbeldør som møter hverandre på midten. Døren var helt fantastisk med masse utskjæringer og så veldig solid ut. Ugjennomtrengbar. 

Da jeg nærmet meg døren, oppdaget jeg noe rart. Den hadde ikke nøkkelhull. Den hadde ikke håndtak. Jeg tok borti døren forsiktig. Veldig forsiktig. Presset litt på den. Til min store overraskelse, åpnet den seg lett innover. Dørbladene var festet som to saloon-dører, sånn de har i westernfilmer. De åpner seg superlett! Det var bare å presse lett med hånden mot dørene, så var de vidåpne!

Du ser, døren ser kanskje umulig ut. Og det er den, for deg. Men det er en snekker som har bygget dem om. Han endret en liten detalj. Han tok vekk låsen og håndtakene, og lagde en saloondør ut av den heller.

Men hva er det som befinner seg på den andre siden av døren?

Før, trodde jeg at mitt evige liv med Gud skulle starte etter at jeg var død. At vi måtte leve på denne jorden som menneske og målet var å komme til troen på Gud og Jesus Kristus. Jeg hadde bare delvis rett. Troen fikk meg inn døren, men det var bare starten på reisen. 

Min åpenbaring var at man kan starte sin evige relasjon med Gud i dag. Man trenger ikke vente til man er kommet til «den andre siden” av døden. Man kan starte i dag! Hva din relasjon med Gud inneholder, vet bare Han og du. Min reise har vært og er, en enorm velsignelse. En reise jeg aldri hadde sett for meg. En reise som har pekt meg inn i tjeneste for Han. En tjeneste som handler oppsummert om å fortelle deg: Det er mer! Det er mye mer! Hvis du våger gå gjennom den åpne døren og starte din vandring med Han.

Guds fred!

a.