Stein Erik Lunde
Elias og Emilie
Cappelen Damm

Fra 11 år

1904. Ungdom. Sommer. Og Munch.

Dette er ren, vakker og klok prosa om de rammene som fastsetter et liv. Tid, sted, klasse, slekt. Og om en ung gutts nølende, modige forsøk på å overskride disse rammene.

Vi er i Åsgårdstrand, sommeren 1904. Elias (16) er skomakersønn. Han fisker litt og selger til hotellene og til byfolk. Vi ser ham i flere relasjoner som alle står i spenn og er i utvikling: forholdet til faren, til taterfølget som slår seg til i skogkanten, og framfor alt til den vakre Emilie og hennes fine byfamilie. De store spørsmålene er hvor han kommer fra, hvem han er, og hva han kan bli. Elias drømmer om å dra til Kristiania, men innser at klasseforskjellene ikke vil bli opphevet selv om han bor i samme by som Emilie.

Sommerstedet preges av skillet mellom byfolk og lokalbefolkning. Når taterne ankommer blir samfunnet enda mer splittet. Mistanker og fordommer blomstrer opp, samtidig som Elias får vite at den avdøde moren var av taterslekt. Denne nye kunnskapen blir både en rikdom og en flau hemmelighet for ham. Lunde får fint fram hvordan taterfolket ble sett ned på, men det er også i denne delen av historien at det en liten stund slår over i melodrama.

Midt i et år fullt av Munch-markeringer har den erfarne ungdomsbokforfatteren (60) fra Nøtterøy skrevet en utviklingsroman hvor malerens dager i Åsgårdstrand danner bakteppe. Boka er en «fri» roman, ikke et bestillingsverk fra noen jubileumskomite. Likevel kan den i like stor grad som andre «Munchbøker» gi gode svar på spørsmål som «Hvordan var Munch? Hvordan levde man dengang?» En del av tidsbildet er Osebergskipet og en fotballkamp mellom det nystiftede Ørn Horten og hovedstadsgutter fra Lyn/Mercantile.

Samtidig som det er en presist tidfestet historie er det også en evig historie om han og henne, om det som drar og om det som sperrer. Derfor vil både barn, ungdom og voksne ha glede av boken.

Aftenposten, 22. januar 2014