Av: Marte Storbråten Ytterbøe Intervjuer 4. september 2019

Glemte vi gutta?

Er det egentlig et problem at alle de nominerte til Arks barnebokpris er kvinner som skriver om jenteliv? Steffen Sørum svarer.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Aschehoug / Omslag: Cappelen Damm, Samlaget, Kagge, Gyldendal, Aschehoug

Hvor er det blitt av alle gutta, spurte Litteraturbloggen i går. I forbindelse med debatten som har oppstått rundt Arks barnebokpris de siste ukene, snakket vi med to bibliotekansatte med bred formidlererfaring. Både Tomas Kinck Wold og Christian Bermudez Aguilar er enige om at voksne har et ansvar overfor barna når de skal formidle litteratur, selv om barna kanskje ikke er så bevisste på kjønnet til forfatteren eller hovedpersonen. Nå er jeg nysgjerrig på om han som startet hele debatten, Steffen Sørum, kan utdype sine synspunkter. Sørum har lang erfaring som både forlagsredaktør og forfatter. I dag jobber han ved Norsk barnebokinstitutt, som leder for utdanningen i skrivekunst og litteraturformidling. Kanskje vi også kan få noen skikkelig gode boktips?

Lesekompetanse hos gutta

Det snakkes ofte om at gutter har dårligere lesekompetanse. Hva tror du skal til for å heve denne lesekompetansen hos gutta?

– Jeg startet med skateboard som 42-åring sammen med kjæresten min og de to yngste barna. På to år har 12-åringen hatt en rakettutvikling jeg bare kan drømme om. Jeg har innsett at jeg kan trene like mye med tekniske idrett som ham, men barna vil utvikle seg kjappere og alltid ligge foran oss voksne. Grunnlaget med balanse og motorikk legges tidlig og blir dårligere med årene. Alle som driver med skateboard vet at om du er borte i to uker eller tre, mister du mye av «følelsen» og må trene deg opp igjen. Lesing er litt som egenorganisert idrett, vi må drive med det utenfor skolen også. Finne motivasjon selv. Er vi vekke for lenge, mister vi følelsen og veien tilbake kan være tung.

Er vi vekke for lenge, mister vi følelsen og veien tilbake kan være tung.

– Guttene faller av i den perioden de skal være «bokslukere» der mye av grunnlaget legges. Vi er flinke med å holde på dem til rundt 10 år, men så forsvinner mange, noen for alltid.

– I boka Making of a Reader analyserer Marilyn Cochran-Smith hvor viktig det er å inkludere barna i skriftkulturen for å legge grunnlag for leseinteresse og lesekompetanse. Vi vet at barn som blir lest for ofte leser mer selv. Jeg tror lydbøker er bra i tillegg til egen lesning. Litteratur er finslepte setninger og gode tanker formulert godt (ofte). Motivasjon og nysgjerrighet henger sammen med følelsen at bøkene snakker til deg eller meg. Jeg er opptatt av relevans.

Selvforsterkende?

Kan det være selvforsterkende at bokhandlere, forlag og bibliotek ofte snakker om at gutta er så svake lesere?

– Jeg mener det. Det har vært skrevet en del om gutter som er såkalte «underachievers» som leter etter den nedre grensen. Det vil si, hvor lite behøver de å gjøre. Hva kan de slippe unna med. Når samfunnet ikke stiller krav, stiller de heller ingen krav til seg selv. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle. Når gutta som gruppe blir definert som svake lesere, er vi som formidler litteratur kjapt ute med å finne bøker med lav terskel. Vi vil jo ha flest mulig til å lese! Enkle bøker er selvfølgelig bra for dem som sliter, men så tror jeg at det må komme utfordringer og krav etter noe å strekke seg etter. Når jeg møter gutter i 15-årsalderen som aldri har lest en bok uten bilder, syns jeg det er leit. Jeg har vært på mange møter på skoler og sett PISA og andre målinger bli presentert der gutter konsekvent gjør det dårligere enn jentene. Jeg reagerer på at ingen ser ut til å tenke at dette er mulig å endre. Det er som de fleste bare forventer at det skal være slik. Det skal det ikke.

Bransjen bør være bevisst

Du savner både mannlige forfattere og gutte-perspektivet på listen over de nominerte. Burde Ark ha kvotert inn noen menn eller en bok med en gutt i hovedrollen? Hvis juryen ikke fant en slik bok som var god nok, burde den da nomineres?

– Kvotering har sine fordeler og baksider. Jeg reagerte på Ark sine nominasjoner, fordi hovedpersoner, tematikk og forfattere mer enn noen gang tidligere rettet seg mot jenter. Når denne prisen, som er mer som en leselystaksjon, hvor opp mot 10 000 barn, av begge kjønn, skal finne en favoritt, skulle jeg ønske mer variasjon blant de nominerte. Ark har tidligere vært flinke til å ha tegneserier, varierte tema, uttrykk og også flere nynorske titler.

– Kvotering vil alltid føre til at noen føler seg diskriminert. Du er god nok for jobben, men arbeidsgiver velger en annen, ikke bare på kompetanse, men andre faktorer som kjønn, etnisitet eller alder spiller inn. Noen ganger er kvotering helt nødvendig for å skape balanse og ringvirkninger som er positive for samfunnet. Med over 50 norske bøker som utgis for aldersgruppen 9-12 år årlig, mener jeg at kvotering ikke burde vært nødvendig i dette tilfellet. Klassekampen skrev at det kun var 15 bøker påmeldt til Arks barnebokpris, så utfordringen kan ligge der. Eller den kan ligge i sammensetningen av juryen som velger ut bøkene, eller Ark sine kommersielle interesser.

De forblir en taus gruppe i lukkede forum med få bøker som når dem med et alvor.

– Marie Kleive skrev i Dagbladet at jeg devaluerte kvinner som formidlere av litteratur til gutter, siden jeg påpekte at litteraturbransjen var dominert av hvite kvinner. Da følte jeg at hun leste meg feil. De fleste som jobber med formidling av litteratur til barn er kvinner. Alle jeg kjenner gjør en formidabel innsats for å nå begge kjønn, og det er høy kompetanse. Likevel bør bransjen være bevisst at få menn i forlag og formidling kan være en faktor som gjør at gutter leser mindre. Når jeg går gjennom boklistene for ungdomslitteratur de siste 5 år, føler jeg at jeg kommer under huden på jentene og hvordan de har det i dag. Guttene får jeg ikke helt tak i om jeg leser skjønnlitteratur. De forblir en taus gruppe i lukkede forum med få bøker som når dem med et alvor.

Gode bøker fra et gutteperspektiv

Jeg har bedt om en del anbefalinger fra våre barnebibliotekarer om bøker som har en gutt i hovedrollen, har du selv noen anbefalinger du kunne tenke deg å dele med Litteraturbloggens lesere?

– Jeg velger å nå de som er over 12 år. Bøker som utfordrer og som ikke nødvendigvis er vanskelige å lese, men det er mer tekst enn det de kanskje ofte blir presentert for.

Sabotør av John Jamtli er en tegneserie fra norsk motstandsbevegelse under krigen.

Drabant 1-3 av Øyvind Holen og Mikael Noguchi. Drabantby, tagging og grafittimiljøet på nittitallet i tegneserieformat.

BZRK av Michael Grant. Krig og sci-fi inne i kroppen på mikronivå!

Erebos av U. Poznaski handler om dataspill og er en spennende thriller.

Artemis Fowl-serien av Eoin Colfer. En vill fantasy-serie som nærmer seg filmlerretet.

Galderstjerna av Asbjørn Rydland. Igjen om dataspill. Skummel story med driv.

World og Spycraft-serien av Tom Kristensen. Foreløpig to bøker. Kanskje de bøkene med minst tekst av de jeg plukker ut her, men bra driv og klassisk krim med nye tema og gadgets.

Killerinstinkt av Rolf Enger. Even finner eks-kjæresten sin drept. Enger skriver drivende og bra. Vinner av Uprisen 2018.

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue. Trilogi hvor alle tre bøkene ble nominert til Uprisen. Han vant med den første, Brages historie. Spenning og noe vold, men ikke verre enn det de fleste 12-åringer allerede har sett på film og i spill.

Bokomslag

Vurderer ikke kjønn

Jeg vil også vite litt mer fra den store bokhandlerkjeden. På e-post svarer Arks kategorisjef for barne- og ungdomslitteratur, Maria Granli-Brekke på følgende spørsmål fra Litteraturbloggen:

Hva tenker dere om kritikken dere har fått de siste dagene fra Steffen Sørum? Har det vært diskutert det faktum at det kun er kvinnelige forfattere med kvinnelige hovedpersoner som er nominert i år?

– I nominasjonen til ARKs barnebokpris vurderes overhodet ikke kjønn, forlag eller hvem forfatteren er. Det handler kun om bokas kvalitet, så som fortellerteknikk, språk og om den er egnet til å skape leseglede.

Hva slags kriterier er det som ligger til grunn for nominasjonene?

– Boka må være fengende, det må være et tema som barna på mellomtrinnet er opptatt av og kan relatere seg til. Videre må den være godt skrevet.

Reaksjoner

Hva slags reaksjoner får dere fra barna når de leser bøkene dere har plukket ut? Har det kommet kommentarer fra de tidligere om at de har savnet enten jenter eller gutter som hovedpersoner i bøkene?

– Barna i juryen er veldig engasjerte og vi får mange og lange tilbakemeldinger. Som oftest går de på hvor spennende de syntes boka var, hvor morsom den var eller at de synes alle burde lese boka som var deres favoritt. Vi har aldri fått en eneste henvendelse som har gått på kjønn hverken på hovedpersonen eller forfatteren. De få gangene vi får kommentarer om noe barna ikke likte så har det gått på at boka var for skummel.

Barna synes å være opptatt av om boka er god eller ei, og virker mindre opptatt av om forfatteren er etablert, kjendis eller andre faktorer.

Hva tenker dere om gjenkjennelsesfaktoren? Tror dere det er viktig at barn får lese om noen som ligner dem for at de skal få lyst til å lese? Og er kjønn en slik faktor, eller er ikke det så viktig?

– Det er veldig viktig at boka er fengende og skaper leseglede og at barna kan identifisere seg som menneske. I fjor vant en bok med en jente som rollemodell, året før en bok med en gutt som rollemodell og slik har det variert fra år til år omtrent annen hvert år de siste ti årene.

– ARKs barnebokpris er den eneste barnebokprisen der barna på hele mellomtrinnet selv sitter i juryen. Vinneren stemmes frem av 502 skoleklasser. Jeg er overbevist om at dette er grunnen til at vi har så mange vinnere som er debutanter og hittil ukjente stemmer. Barna synes å være opptatt av om boka er god eller ei, og virker mindre opptatt av om forfatteren er etablert, kjendis eller andre faktorer.