Bredt og godt utvalg av online-konserter
Av: Victor Josefsen, Viviana Vega og Ådne Evjen / Foto: Gøttemia
Vi har kost oss storveis på absolutte alle streaming-konsertene vi har fått med oss, de har alle hatt noe for seg, fra det sjarmerende, rørende til det profft utførte. Og hovedpoenget med streaming-konsertene er å støtte opp om artister og kultur i vanskelige tider, så sjekk så mange som mulig av konserten og vipps i vei!
Listen under inneholder konsertene vi har fått mest utbytte av rent fremføringsmessig, det er flere andre konserter som like så godt kunne vært med her, det er f.eks. mange konserter på Sentralen vi ikke har sett ennå, men det ble altså disse for nå.
Victor Josefsen
Jakobstrøm x Brakkesyke: SÂVER
SÂVER måtte avbryte en 17-dagers turné med polske Belzebong pga. Covid-19-situasjonen, og var første band ut i Kulturkirken JAKOBs konsertserie JAKOBSTRØ. Jeg var ikke på SÂVER sin konsert på Øya i fjor, men opplever Kulturkirken Jakob-konserten deres på akkurat samme måte som vår skribent (Atle Tangen) opplevde Øya-konserten: «Det hjelper å lage kvalitetsmusikk, og får du det til å svinge live har du så klart en vinneroppskrift. Det som slo meg var hvor blytungt dette bandet var. Hvor vanvittig mye trøkk de klarte å få ut av en bass, en gitar og trommer. Det skal legges til at det var en synth til stede, men slaget i trynet kom fra strengene».
SÂVER leverte en knallgod konsert i Kulturkirken JAKOB.
SÂVER – I, Vanish (Ferske spor uke 6/2019).
Se konserten i opptak her:
Brakkesyke: Astrosaur – Live fra Vaterland
I forbindelse med releaskonserten til instrumentaltrioen Astrosaur for debutplata deres «Fade In // Space Out» fra 2017 (les anmeldelse) på Krøsset i Oslo uttaler Steinar Glas: «Sporene ble opprinnelig laget for å fungere i et livesett. Idéen var å skape et sammenhengende verk som tok lytteren med på en sonisk reise, gjennom tid og rom, og gjennom ulike stilarter og stemninger, knyttet sammen av en helhet gjennom konserten».
Med Vaterland-konserten blir vi virkelig tatt med på en sonisk reise. Briljant.
Astrosaur – Homewards (Ferske spor uke 41/2019).
Se konserten i opptak her:
Brakkemetall: Golden Core
Konseptet rockeduoen har vært testet ut i mange år med noe varierende resultat. Golden Core viste på Bibliotekscenen på Øya i fjor at stoner metal og doom kan gjøres helt fantastisk i duoformat. Det som er spennende med en duo i dette formatet er om de klarer å skape et musikalsk univers hvor vi som lyttere ikke føler at det er noe som mangler. Å være et band med kun en gitar og trommer krever at musikerne klarer å skape dynamikk i lydbildet ved hjelp av andre ting enn flere medmusikanter. Man må klare å skape det store med det lille, og mens andre band i deres aldersgruppe holder seg til øvingslokalet og den lokale ungdomsklubben har Golden Core perfeksjonert uttrykket sitt ved å klokke inn mange timer på scener rundt i Norge og utlandet. Det er imponerende hva disse to har fått til i en så ung alder. Fortsetter Golden Core denne utviklingen blir det spennende å se hvor de er om 10 år, da vil de bare være i midten av 20 åra. Det du leste nå er fra Asle Tangens anmeldelse av den nevnte konserten deres på Øya i fjor, og beskrivelsen passer like bra på deres konsert på Vaterland. Mektig.
Golden Core – Hrafnaspá (Ferske spor uke 40/2019), Golden Core – Villist Vættir (Ferske spor uke 37/2019), Golden Core – ᛒᛅᛚᛏᚱᛋᚴᚢᛁᚦᛅ (Baldrskviða) (Ferske spor uke 19/2018), Golden Core -ᛒᛚᚢᚦ (Blóð) (Ferske spor uke 8/2018).
Se konserten i opptak her:
Norsk Punk Streamfest – Gøttemia
I saken Konsertanbefaling: Norsk Punk Streamfest 2020, skriver jeg: Et band vi ikke har skrevet om tidligere er Gøttemia, synd og skam, for konserten deres er en av de bedre jeg har sett på streamingen, derfor følger noen ord om gruppa, riktignok sakset fra presseskrivet, men jeg står inne for hvert ord, basert konserten og den nye singelen deres.
Göttemia er et punkrockband fra Eidsberg/Halden som har spilt live og gitt ut skiver på løpende bånd siden 2002. Musikken låter som noe helt for seg sjøl, men har referanser fra blant annet NoMeansNo, Mötorhead, Wipers, gammel Turboneger og Poison Idea (Poison Idea – «Taken by Surprise» & «Plastic Bomb»,(Alternate Mix), Ferske spor uke 46/2018, Poison Idea – «Just to Get Away», Ferske spor uke 6/2018), med en dæsj Beach Boys. Etter hvert slipper Göttemia sitt nye album «Decadence» på Tonehjulet Kräftpest.
Tilbake til konserten (mine egne ord). Det gnistret av trioen som hadde rigget seg til i gangen i Rockhuset, Halden. Gitaristen var hjemme med sykt barn, så de var er en trio for anledningen, men det funket som en kule. Gitarsolo ble erstattet av synthsolo, de kjørte på slik kun «gærne» punkere kan, og ga virkelig jernet. Eksplosivt.
Se konserten i opptak her:
Brakkeindie: Misty Coast
På plate som vel nedstrippet stueformat maner duoen (gitarer, keyboard) Misty Coast fram drømmende stemninger med innbydende melodilinjer som navigerer i den lett strobebelyste stua. Så enkelt, så smakfullt. Svevende atmosfære der den forførende og innsmigrende vokalen til Linn Frøkedal flyter behagelig rundt i lydbildet. Richard Myklebust fyller fint inn på koringene. Lyden er god, og stuesettingen er innbydende. Misty Coast lyder som dem selv også hjemme i stua i dette formatet, på kreativ måte finner de stadig nye innfallsvinkler til det musikalske signatur-uttrykket sitt, som jeg skriver i anmeldelsen av deres siste plate «Melodaze». Duoen skaper mye ut av så lite, less is more, ikke sant, akkurat som som jeg påpeker i omtalen av deres selvtitulerte debutplate som kom i 2017. Deilig konsert der vi attpåtil fikk to nye låter fra det kommende albumet.
Se konserten i opptak her:
Brakkesyke: Alwanzatar avgir kvartalsrapport
Alwanzatar er Krizla fra Tusmørke sitt soloprosjekt. Bli med på en reise i elektronisk lyd, med modulærsynth, theremin og båndekko, står det i eventet, og for en spesiell romreise det ble. En av kommentarene på facebook treffer godt: «Dette kan vi like, alien moogsyre retro». Den fascinerende og suggererende opptredenen til den kappekledde figuren med maske fra outer space som romsterer hjemme i den elektrifiserte stua med kona og ungen (tror jeg) dansende livlig i bakgrunnen, er effektfull, og når vi snakker effektfull, sjekk den coole theremin-trakteringen til Alwanzatar. Jeg så for øvrig Dorit Chrysler utøve sine Theremin-kunstner på Roskilde i 2013, og ble helt satt ut, i positiv forstand. Alwanzatar sto for konsert utenom det vanlige, egenartet og fengslende.
Jeg overlater ordet til Viviana Vega: Munkekappe, romvesen-maske, tverrfløyte, theremin, tunge modulærsynther og låttitler som «Bergtrollets komme» er kanskje ikke det man først og fremst forbinder med disco, men noe av det som kanskje overrasker mest når en ser Alwanzatar live er hvor dansbart det er. Musikken beveger seg riktignok innom både cinematisk ambient og eksperimentell støy, men la det være kjent at det faktisk er mulig å både meditere til og bli svett av en Alwanzatar-konsert. Sjangermessig låner han elementer fra acid house, dub og krautrock. Onsdag i forrige uke strømmet han konsert fra stua på Lindeberg gjennom Facebook-festivalen Brakkesyke 2020, under tittelen «Alwanzatar avgir kvartalsrapport».
Det du leste nå er innledningen på intervjuet Viviana Vega nettopp har gjort med Alwanzatar, som du kan lese her.
Se konserten i opptak her:
Arthur tar requests igjen på Brakkesyke
Tangenttrollmann Arthur Kay er aktuell med EP-debuten «Arthur Kay». En sonisk fest som veksler uanstrengt mellom utadvendt frihets-funk, til mer lavmælte og innadvendte låter. Arthur Kay Piene er en allsidig type. Muligens har du sett ham i dyp konsentrasjon over et uvisst antall synther og keyboard med The Switch, eller som interplanetarisk storbandleder i jazztruppen Dr. Kay and His Interstellar Tone Scientists. Eller kanskje du har sett ham med Orions Belte, Dig Deeper eller Ivan Ave. Les mer i 5 plater som har inspirert Arthur Kay .
Nå står Piene på egne ben med soloprosjektet Arthur Kay og på streaming-konserten tok han i mot låtønsker, se setlista på hans facebook. I likhet med musikken på EP’en er fremføringen på piano i stua preget av smittende humør, sjarmoffensiv og det meditative.
Arthur Kay – Holiday Pay (Ferske spor uke 24/2019).
Se konserten i opptak her:
Moskus Sessions: Dr. Bekken
Mer piano. Dr. Bekken spilte for 3 år siden inn en liveplate på Moskus, med stappfullt hus. Denne spilte han i sin helhet tirsdag pluss noen andre favoritter. Som med Arthur Kay er det fremført med smittende humør, det driver som bare det. Noen rolige «trudelutter» blir det også tid til.
Se konserten i opptak her:
Brakkesyke: Thea & the Wild m/ Cato Salsa
En virkelig fin konsert med nye låter og låter fra platene pluss coverlåt (Bruce Springsteen, «I’m on Fire»). Kjempefin stemning i hjemmestudioet på Filtvet på Hurumlandet og en fryd å høre på både vokalen til Thea og gitarspillet til Cato Salsa (og spinettspillet). Heftig avslutning med «pyro» og det hele.
Øya 2013: Thea & The Wild (bilder), Øya 2016 – Frøkedal & Familien (med Thea), Thea & the Wild – Låt: «City of Gold» (Musikalske sidespor – uke 24/2017).
Se konserten i opptak her:
Birgitta Alida – Brakk
Konsert rett fra stua omfavnet av psykedelisk strobebelys, settingen er likt det duoen Misty Coast vartet opp med fra stua si. Birgitta Alida (vokal og synt) sammen med co-låtskriver Pablo Tellez (gitar), en duo dette også, altså. De to spilte låter fra Birgitta Alida sin EP. Konserten fra stua kan beskrives som smektende, melodiøs og stemningsskapende.
Birgitta Alida – Past (Ferske spor uke 8/2020).
Se konserten i opptak her:
Christian Meaas Svendsen, live from Rosendal
Hekter på denne i kategorien «fascinerende konserter». Christian Meaas Svendsens kontrabass-konsert fra Rosendal er fascinerende og kreativ behandling av kontrabassen, Fin scenografi. Lyd og bilde er ikke optimal, men det glemmer du når Christian setter i gang med sin bemerkelsverdige kontrabass-akrobatikk.
Se konserten i opptak her:
Her følger flere konserttips, selv har jeg bare vært innom og sniktittet, og etter å ha lyttet på smakebiter må jeg få med hele konsertene etter hvert.
Brakkepsych: Thomas Bergsten / Harvey Steel
Center of the Universe live fra Mystikkens Hus // Brakkesyke
Brakkesyke: The Northern Belle – Solo fra Tøyen
Brakkesyke: Hans Hulbækmo hjemme hos mor og far
Brakkesyke: Peter Baden live fra Grünerløkka Lufthavn
Brakkesyke: MONNE
Brakkesyke: Louien
Lørdagsjazz på Brakkesyke – Håkon Kornstad
Brakkesyke: Hans Hulbækmo hjemme hos mor og far
Viviana Vega
SOAPS Live from the isolation bunker!
Den virtuelle musikkfestivalen Brakkesyke 2020 sparket i gang det som skulle bli en lang rekke med konsert- og DJ-konsept man kunne strømme fra stua si.
Men akkurat som i den virkelige verden, oppstod det raskt en undergrunn her også, som eksisterer utenfor Facebook-sider med tusener av likes. Forrige fredag, tidlig på kvelden dukker det opp et forlokkende uklart bilde i feeden min; en gammel stålampe og diskolys sett gjennom et kaleidoskop-aktig filter. SOAPS rigger opp til konsert på soverommet, og for første gang siden landet havnet i lockdown, føler jeg meg nysgjerrig nok til å trykke på “cast”-knappen på laptopen og følge med på TVen. I nesten 50 minutter underholder SOAPS en håndfull venner og tilfeldig forbi-scrollende bekjente med sin psykedeliske lo-fi synthpop. Han går frem og tilbake i rommet, ikledd solbriller, og forskjellige glitrende gevanter som skiftes ut til fordel for superheltkappe. Innimellom plukker han opp gjenstander som ikke lar seg identifisere gjennom lysene og det pixelerte bildet. Vokalen er druknet i klang og kan tidvis minne om Alan Vega fra Suicide, men også om en blodfattig versjon av Ariel Pink eller en mer optimistisk Ian Curtis. Settet startes og rundes av med lysspill og håndbevegelser foran kameraet, til lyden av en håpefull og boblende synth-instrumental, full av “blips” og “blops”, før han til slutt takker for at vi kom til hans “end of the world party”. Les resten: I en avkrok av internettet – intervju med SOAPS.
Se konserten i opptak her:
Ådne Evjen
V10 Onstage: Fengende gitarpop fra Resirkulert
V10 Onstage vil i samarbeid med iTromsø arrangere online-konserter i Tromsø framover, og første band ut var det Tromsø-baserte bandet Resirkulert (opprinnelig fra Storfjord i Troms). Vel, egentlig var det bare to fra originalbesetningen, Robin Røsting Mathiesen på elgitar og akustisk gitar og frontmann Emil Karlsen på vokal og akustisk gitar. De hadde med seg Espen Mortensen på bass og Marie Sofie Mikkelsen og Karoline Olsen Stensland på kor.
Først litt om produksjonen: Den var rett og slett fantastisk bra! Jeg har sett en del streamede konserter i det siste, men dette var den konserten så langt som har hatt desidert best lyd og best bilde.
«Si mæ va det verdt det?», sang Emil Karlsen og resten av bandet. Det var absolutt verdt det, og dette bandet burde stå og lyse på den norske pophimmelen sammen med folk som Sondre Justad. Nå vet dere det, så neste gang Resirkulert skal ha konsert, enten det er online eller ute i den virkelige verden, skal du ha en veldig god grunn for å ikke møte opp.
Resirkulert – Papirtiger (Ferske spor uke 5/2020)
Se konserten her:
Les hele omtalen på Musikknyheter
Koronerulling: Erlend Ropstad i storform
Erlend Ropstad rusler inn på scenen på Sentralen, går bort mot et stort Steinway-flygel og setter seg på pianokrakken. «Velkommen til konsert hjemme hos meg. Dette er, som dere ser, hos familien Ropstad.» Sentralen er kanskje ikke helt Casa Ropstad, men konserten er uansett arrangert gjennom det fine tiltaket Koronerulling.
Etter sju-åtte låter utbryter Ropstad at «Æ tar et par låter til på steinwayen før æ stikker hjem.»
Han forteller han at han har spilt inn ny musikk, men er usikker på når det kommer ut. Så spiller han en aldeles praktfull versjon av den lett dystopiske låten «Menneske, kjære menneske», før han går rett over i sistelåten som ikke er utgitt ennå og som heter «En fin dag».
Erlend Ropstad har nok en gang levert sånn som bare han kan. Denne gang for femtenhundre fornøyde cyber-publikummere som fikk se Ropstad gi alt, som vanlig. Lyd og bilde var forresten helt upåklagelig.
Plateanmeldelse: Erlend Ropstad – «Alt som har hendt», Erlend Ropstad – drit i suksess og gjennombrudd, skriv bra musikk, Øya 2016 – Erlend Ropstad, Erlend Ropstad – Vi er de siste (Ferske spor uke 7/2019), Erlend Ropstad – Natta som er over nå (Ferske spor uke 49/2018), Erlend Ropstad – Låt: «Det store blå» (musikalske sidespor – uke 33/2017).
Se konserten her:
Les hele omtalen på Musikknyheter
Brakkesyke: Nydelig brakkesutring fra Torgeir Waldemar
Utstyrt med et lite arsenal av kassegitarer med både 6 og 12 strenger, munnspill og mikrofon gjør Torgeir Waldemar seg klar for å entre den digitale konsertverden under den lett humoristiske tittelen «Brakkesutring.»
«My home is my castle I guess», synger Torgeir Waldemar. Han er ikke hjemme, han er på Peloton Kafe i Oslo. Det er bare han og lyd- og filmfolkene inne på kafeen, og han påpeker flere ganger hvor rart det er å ikke få applaus og ikke kunne snakke direkte til folk.
«All you can do is your best», synger Torgeir Waldemar i en av låtene. Når det gjelder ham er det godt nok og vel så det. Han greier på en sterk måte å holde folk i ånde med kassegitar og sang. Det er en nerve og en inderlighet i det han framfører. Han spiller og synger slik at vi virkelig skjønner at dette er alvor.
«Ren kunst!», var det noen som skrev i kommentarfeltet. Det oppsummerer i grunnen konserten presist og godt.
Plateanmeldelse: Torgeir Waldemar – «No Offending Borders», Torgeir Waldemar – «Summer in Toulouse» (Musikalske sidespor – uke 48/2016), Mer Torgeir Waldemar.
Se konserten her:
Les hele omtalen på Musikknyheter
Tou Sessions: Fint fra stova til Frøkedal
Hjemme i stua til Anne Lise Frøkedal strømmer det ut wienervalser fra en sprukken grammofon. I et koselig stuerom har hun og makker Vidar Landa (Kvelertak) satt opp gitarer og et elpiano. Så kommer de inn, og Frøkedal utbryter. «Her er vi frå stova, vi har aldri streama live før.»
Anne Lise Frøkedal har en aldeles nydelig, varm stemme. Litt Nico til tider, litt Joni Mitchell, men mest av alt henne selv. Hun spiller fin folkpop på akustisk gitar mens Landa spiller elpiano/orgel og litt gitar. På et tidspunkt henter han en elgitar med forsterker på størrelse med de største fyrstikkeskene. Det er ikke størrelsen det kommer an på, for det låter veldig bra.
Frøkedal – David (Ferske spor uke 35/2018), Øya 2016 – Frøkedal & Familien, Øya 2014: Kolstø / Atlanter / Frøkedal – Kjente takter fra nye konstellasjoner.
Konserten gikk kun live, så derfor ingen lenke til den.
Les hele omtalen på Musikknyheter
Brakkesyke: Sterk konsert med Granem fra kottet
Granem starter like godt Brakkesyke-konserten med å spille «I bjørkeskog», som er en av de to Tor Jonsson-tekstene. Tekstene til Jonsson passer som hånd i hanske til musikken til Granem. Det er mollstemt og ikke akkurat gladlynt. Frode Granum Stang vil formidle musikk og lyrikk som gir oss motstand og som beskriver de vanskelige og mørke følelsene.
Det er en krevende øvelse å skulle underholde publikum i en time med akustisk gitar og sang. Det krever selvsagt gode låter, og det krever også i stor grad at gitarspillet holder høyt nivå. Frode Granum Stang har begge deler på plass. Han har de gode låtene, og han spiller gitar aldeles utmerket.
Se konserten her:
Les hele omtalen på Musikknyheter
Foto: Skjermbilde av Gøttemia sin konsert (Norsk Punk Streamfest 2020)
