Den 29. april gjennomførte representanter for Opposisjonsplattformen – For livet en anti-fascistisk protestaksjon i det ukrainske parlamentet ved å holde opp portretter av familiemedlemmer og slektninger som var blitt drept eller hadde deltatt i krigen mot Hitler-Tyskland i 1941–45. Aksjonen – som åpenbart var inspirert av De udødeliges regiment-bevegelsen – skjedde som en reaksjon på at ukrainske nazister og høyrenasjonalister hadde gjennomført en marsj gjennom Kiev for å minnes opprettelsen av SS-divisjonen Galicia.

”Her er portrett av min far. Han deltok gjennom hele krigen som stridsvognfører. Slike portretter er det millioner av i Ukraina. Det er vi som er flertallet, og det skal vi vise på Seiersdagen 9. mai. Fienden vil bli knust og seieren vil bli vår,” erklærte Vadim Rabinovitsj, en av lederne for Opposisjonsplattformen.

Se video fra protestaksjonen i parlamentet med bilder fra fascistmarsjen her.

På videoen ser vi også en eldre mann som med referanse til Nürnberg-tribunalet skjeller ut politiet for å beskytte fascistmarsjen. Og vi ser fraksjonslederen i president Vladimir Zelenskijs parti, Folkets tjener, erklære overfor en gruppe journalister at han ikke visste at det hadde vært en fascistmarsj i hovedstaden: ”Det skjer så mye at jeg ikke har tid til å følge med på en liten gruppe radikalere.”

Det blir spennende å se hvorvidt vestlige massemedier vil si noe om den anti-fascistiske protestaksjonen i det ukrainske parlamentet og fascistmarsjen i Kiev. Parlamentsmedlemmer som holder opp portretter av slektninger som var blitt drept i kampen mot fascismen, i protest mot en fascistmarsj i hovedstaden ville under normale forhold få bred omtale i massemedia. Og det samme ville en påstand fra en fremtredende politiker om at vedkommende ikke var klar over at det hadde vært en fascistmarsj. Kan noen forestille seg hvilket oppstyr det ville ha blitt dersom tyske politikere i Forbundsdagen hadde holdt opp portretter av personer som var blitt drept av nazistene, for eksempel som reaksjon på noe Alternativ for Tyskland hadde foretatt seg? Eller dersom en gruppe tyske høyreradikalere hadde prøvd å gjennomføre en marsj i Berlin for å hylle en SS-divisjon? Eller dersom en fremtredende representant for Angela Merkels kristeligdemokratiske parti etter en høyreradikal massemarkering i den tyske hovedstaden hadde erklært at vedkommende ikke var klar over at det hadde vært en slik markering?

Men Ukraina – og de baltiske statene – er ikke som resten av verden. Det som ville ha vært umulig alle andre steder på kloden – å gjennomføre en massedemonstrasjon til støtte for en SS-divisjon – er mulig i Ukraina og de baltiske statene. Det er derfor sannsynlig at både den anti-fascistiske protestaksjonen i det ukrainske parlamentet og fascistmarsjen vil bli fortiet av vestlige massemedier.

Men hvor er Holocaust-sentrene? Burde ikke de protestere mot den utilslørte rehabiliteringen av fascismen i dagens Ukraina? Kiev er faktisk åstedet for Babij Jar-massakren i 1941 da tyskerne i løpet av to dager drepte 30 000 jøder, massakren som har blitt stående som selve bildet på Hitler-Tysklands folkemord på jødene. Burde ikke Holocaust-sentrene reagere på marsjer til støtte for SS-divisjoner i den ukrainske hovedstaden, som det har vært flere titalls av siden statskuppet i 2014, hyllester av ukrainske høyrenasjonalister som under annen verdenskrig drepte hundretusener av jøder og polakker, og liknende pro-fascistiske markeringer?

Les om det tyskokkuperte Ukraina, den ukrainske sivilbefolkningens lidelser og hvordan ukrainere ytet et stor bidrag til den sovjetiske nedkjempingen av Hitler-Tyskland.

At demonstrasjonen til støtte for SS-divisjonen Galicia kunne gjennomføres sier det meste om dagens ukrainske regime. Ca 5,3 millioner ukrainere ble drept i Den store fedrelandskrigen mot Hitler-Tyskland, og det finnes knapt en ukrainske familie der ingen ble drept under krigen. Var det opp til vanlige ukrainere, ville folk som prøvde å arrangere en marsj for å hedre en SS-divisjon, ha blitt banket opp og fordrevet fra det offentlige rom. Men makthaverne beskytter nazistene og høyrenasjonalistene og lar dem gjennomføre sine aksjoner. Kan dette forklares på noen annen måte enn at makthaverne enten sympatiserer med nazistene og høyrenasjonalistene, eller at de betrakter dem som nyttige støttespillere, for eksempel for å kontrollere folkemassene, eller at de ikke er sterke nok til å utfordre dem? Og betyr ikke dette at dagens ukrainske regime må kunne karakteriseres som i det minste halvfascistisk?

Samtidig skal det sies at det finnes motkrefter til fascismen i Ukraina. Opposisjonen har dannet en anti-fascistisk folkefront. Og til en virtuell De udødeliges regiment-aksjon på Seiersdagen 9. mai arrangert av tv-stasjonen Inter har det allerede meldt seg 1,5 millioner ukrainere.

Les om hvordan vanlige ukrainere til tross for trakassering fra politifolk og høyrenasjonalister feirer Seiersdagen 9. mai her.

Les om hvordan det norske Holocaust-senteret har valgt å fortie rehabiliteringen av fascismen i Ukraina her.

Publisert på Steigan.no 30. april og på Resett 1. mai og trykket i Friheten 13. mai 2021.