For en god stund siden bestilte vi cruisebilletter: En reise gjennom Panama-kanalen har stått høyt oppe på ønskelisten en god stund. Vi tenkte å kombinere turen med litt jobb og mye hygge sammen med venner både på øst- og vestkysten av USA, siden cruiset har San Diego i California som utgangspunkt.

Men plutselig måtte planene legges om: Egil måtte reise til Kina tett oppunder avgangsdatoen fra San Diego, og hadde ingen muligheter for å rekke tilbake til Norge til den planlagte avreisen.

Etter å ha vurdert ulike alternativer er konklusjonen blitt: Det enkleste(!) er at jeg slår følge til Kina, og så reiser vi sammen fra Beijing over Stillehavet til Los Angeles, og kjører ned til San Diego hvor cruiset starter.

Da det ble klart at dette ble en “jordomseiling” bestemte vi oss for å få så mye som mulig ut av det: Nå tar vi oss noen dager ekstra i Beijing og Yantang, og så bruker vi litt tid i California til å besøke gode venner der, før vi går ombord i Celebrity Infinity i San Diego 28. oktober. Turen går ned vestkysten av California, Mexico, Guatemala og Costa Rica, gjennom Panamakanalen, ned til Cartagena i Colombia – og derfra opp til Miami i Florida. Dit kommer vi 12. november – og 13. november er vi tilbake i gamlelandet.

Jeg gleder meg veldig! Egil har vært mye i Kina de siste årene. Jeg har ikke vært der siden 80-tallet!

En “nyskapning” siden den tiden er den botaniske hagen i Beijing, med bl.a. en unik samling av Bonsai-trær – noen av dem er flere hundre år gamle. Og så gleder jeg meg til markedene, med et vanvittig utvalg av tørkede og ferske medisinplanter og sopp og alger, hvor selgerne – som også er dyrkere, produsenter og foredlere – ofte har en kompetanse som burde kvalifisert til en doktograd!

Og så håper jeg (og tror) at det fortsatt finnes akupunkturklinikker av den sorten hvor man først står i kø, og så sitter i kø, og så ligger i kø. Hvor man nesten ikke kommuniserer med akupunktøren: Man kan saktens peke på en vond hals eller en verkende skulder – men det gjør sjelden særlig inntrykk: Her baseres behandlingen på pulsdiagnoser og nålene settes deretter. Jeg har aldri opplevd å gå ut av en kinesisk akupunkturklinikk uten å føle meg betydelig bedre! Så dit vil jeg gå, med betente ledd og muskler, tørre øyne og vonde føtter.

Som alltid når vi skal ut og reise er jeg for dårlig forberedt. Hva vet jeg egentlig om Kina?

En av verdens stormakter, som har hatt en utvikling de siste tiårene som knapt har noe historisk sidestykke.
En kulturnasjon med stolte tradisjoner.
En nasjon med en innebygget arroganse (spør hvem som helst i et Sørøstasiatisk land) og tro på egen overlegenhet.
En kommuniststat som har spesialisert seg på økonomisk imperialisme fremfor ideologisk – og som er i ferd med å lykkes i en grad som ikke har gått opp for oss.
(Men jeg har allikevel en følelse av at vestens finanskrise aldri kunne oppstått under Kinesisk regi.)
Et diktatur hvor menneskerettighetene krenkes i et uhyrlig omfang.
En nasjon som preges av verdier og langsiktighet og ivaretagelse av tradisjoner. (Det siste kunne stått i Høyres program…..).

Kort sagt: Spennende! Men det føles nesten arrogant å reise dit uten å være mer oppdatert, ha større forståelse – basert på mer fakta…..