24.04.2017: «Fylkesmannen påpeker at det er kommunens ansvar å ha et system for å fange opp svikt og feil i rutiner, og at styringen fra kommunen skal sørge for at det ikke er tilfeldigheter og enkeltpersoner som ivaretar dette ansvaret i praksis.»
NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede) 13.03.2017 – Kommunene gir blaffen
Tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemming i 2016, tegner et nedslående bilde.
Institusjonsomsorgen er gjenninført, tjenestene er dels fraværende og dels kollektive, rettsikkerheten er fraværende.
Tjenestene mangler kompetanse og kommunene mangler oversikt over situasjonen (…)
Skal en oppsummer resultatene fra tilsynene med tjenestene til mennesker med utviklingshemming i 2016, har en god grunn til å hevde at kommunene gir blaffen i livssituasjonen til mennesker med utviklingshemming.
Forholdene som førte til at en nedla HVPU lever godt og bedre enn på lenge i kommunenorge.
Når kommunenes administrative ledelse ikke evner å styre sektoren og kommunepolitikerne ikke makter å ta tak i situasjonen, så er det på høy tid at statlige myndigheter tar grep og innfører styringssystemer som fungerer, slik som det var i reformperioden.
Mitt svar:
Jeg må være uenig med deg i betegnelsene «evner» og «makter» – ellers bra informasjon.
«Gidder ikke» Gitlesen – «gidder ikke» vil være rett adressering!
For den administrative ledelse har langt videre fullmakter til inngripen enn selv Gud! Det samme for kommunepolitikerene (sitat slutt)
NFU 31.01.2017 – Avdekker ulovligheter i fire av fem tilsyn
I noen tilfeller burde tilsyn også gått i retning av granskning.
Når kommunen skriver et brev til fylkesmannen og forteller om hva kommunen planlegger å gjøre for å rette opp lovbruddene som ble påvist i tilsynet, så lukkes tilsynet. (!!!)
Åhohohooooo!: Ivar Johansens blogg 08.05.2017 – Byrådet i Oslo med ny handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
I plattform for byrådssamarbeid signaliserte byrådet også at innbyggernes behov skal settes i sentrum, og at Oslo skal være en ubyråkratisk by. Innbyggerne er selv eksperter på egne liv, og medarbeidere i kommunen skal møte alle med ydmykhet og åpenhet. Folks egne ressurser skal mobiliseres, med utgangspunkt i spørsmålet «hva er viktig for deg?».
Mon det, mon det – de svever sløvt rundt i villfarelsen om at folk har kort hukommelse!:
Fortielser og dekkoperasjoner vedr. reell klageadgang for landets forvaltningsrammede.
Sentraladministrasjonens bevisste overgrep mot ubemidlede rettsløse borgere.
Nav – uprofesjonalitet og manipulering. Lydopptaket med bl.a Byrådet i elefantens decennium!
Og atter «varsles» det om monumentale krenkelser mot landets innbyggere, men det følgende er slett ikke nytt av dagen.
Det er langt på overtid å kreve at bladsmørerene må slutte å drøvtygge på absurditeter og i stedet mane til handling og ansvarliggjøring!
Magasinet Velferd har reell påvirkningskraft, men de velger altså å sitte med hendene i fanget og jabbe om det samme opp og i mente – år ut og år inn! Skam!:
02.05.2017 – De trenger en jobb. Ikke en diagnose
«Når dagpengene tar slutt, skyves jobbsøkere over i psykiatrien. En resultatløs jobbjakt erstattes av jakten på en diagnose, som blir inngangsbilletten til penger fra Nav, forteller psykiater Anne Toresdatter.» (sitat slutt)
Må jeg få minne om år 2012!:
Eva Jacobsen – Klinisk psykolog – «NAV har i senere tid begynt å kjøpe tjenester fra psykologer til behandling av det de kaller lettere psykiske og sammensatte lidelser (…)
NAV skal stå for mesteparten av henvisningene står det, og dersom behandleren opplever at den henviste ikke ønsker tilbudet eller ikke møter til avtalt time skal man umiddelbart underrette NAV-kontoret om dette skriftlig.
Men er de sykmeldte forpliktet til å gå i terapi for å få utbetalt sykepenger?
Det står ingenting i papirene om hva som vil skje med de «utakknemlige sjelene» som ikke ønsker tilbudet.
Er det greit å takke nei til terapi eller kommer man på svartelista hos NAV?
Tale/artikkel, 13.12.2011 “Satser er ikke eneste svaret” – Hanne Bjurstrøm: (…) Satsene er veiledende.
Det bærende prinsippet i sosialtjenesteloven er at alle mottakere av sosialhjelp skal sikres et forsvarlig underhold ut fra den enkeltes behov.
Stønad som ikke sikrer et forsvarlig livsopphold er i strid med loven.
Satsene er bare et hjelpemiddel når stønaden skal fastsettes.
Rettssikkerhet
Mange kommuner gir ikke brukerne den individuelle behandlingen de har krav på.
Det er ikke en situasjon vi kan si oss tilfreds med.
Det er derfor er tilsynet er så viktig.
Det avdekker feil og mangler og følger opp kommunene slik at feilene blir rettet opp (…) !!!
NRK Norge 10.04.2015 – Det var et feilgrep å etablere Nav
Nav-direktøren fikk sparken, men flere mener det er systemet som er problemet. Professor Terje P. Hagen, som ledet en ekspertgruppe som har evaluert Nav, mener man må innrømme at reformen var et feilgrep.
Nav – Kommuner bryter loven bevisst, og lovbruddene er satt i system uten at konsekvenser rammer (Oversikt)
Lovbrudd i 45 av 50 kommuner.
I 24 av 50 kommuner er det rapportert lovbrudd knyttet til manglende styring ved hjelp av prosedyrer, rutiner og tiltak som skal sikre at praksis er i tråd med lov- og forskriftskrav.
Kommunene har ikke sikret at ansatte som skal arbeide med sosial stønad har den nødvendige kompetansen til å utføre oppgavene.
I omtrent halvparten av de undersøkte kommunene mangler opplæring og opplæringsplaner på områdene lovforståelse, ferdigheter, fagkunnskap eller generell kunnskap om saksbehandling.
Meldinger om feil eller uheldige forhold etterspørres i liten grad av overordnede, og meget sjelden av kommunens øverste ledelse.
De fleste kommuner mangler rutiner for dette.
I de tilfellene hvor meldinger om feil eller uheldige forhold faktisk formidles til kommuneledelsen, blir meldingene ofte ikke fulgt opp, og følgelig heller ikke brukt i kommunens forbedringsarbeid!
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2010 med sosiale tjenester i Nav – Kommuner bryter loven ved henvendelser om økonomisk stønad
Side 15: Nav-kontoret har flere steder signalisert til kommunens ledelse at opplæringsbehovet er stort, uten at dette synes registrert eller at det er satt i verk kompetansehevende tiltak.
I minst en tredjedel av tilsynene ser vi at kommunene ikke systematisk sørger for at erfaringer med feil eller uheldige hendelser brukes til forbedring.
Flere steder viser det seg at det ikke fører til endring av praksis når Fylkesmannen har omgjort vedtak etter en klage (…)
I omtrent halvparten av kommunene har fylkesmennene funnet at de har rutiner for melding av feil og lovbrudd.
Tilsynene viser at mange kommuner ikke har sørget for gode systematiske tiltak for kontroll, rapportering og gjennomgang av drift og resultater.
Det er for sjelden, eller aldri, faste møter mellom Nav-leder og rådmann, og det er heller ikke sørget for jevnlig kommunikasjon ved at Nav-leder deltar i rådmannens ledergruppe eller andre faste fora.
Kommunens ledelse holdes ikke løpende orientert om, og etterspør heller ikke om økonomisk stønad behandles i tråd med kravene i lovverket og på en slik måte at brukeres rettssikkerhet ivaretas (…)
Regjeringen Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Helse- og omsorgsdepartementet 20 – Krav om forsvarlige tjenester
Til tross for manglende uttrykkelig lovregulering av forsvarlighet, anser departementet at et krav til forsvarlighet også gjelder for sosialtjenesten.
Dette er omtalt i kommentarene til sosialtjenesteloven § 2-1 om kommunens ansvar i rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester mv.
Det følger forutsetningsvis av at kommunen har plikt til å yte nærmere lovbestemte tjenester til brukerne.
Kommunen kan imidlertid ikke sies å ha levert disse tjenestene dersom de må regnes som uforsvarlige.
Av sosialtjenesteloven § 8-1 fremgår videre at forvaltningsloven skal gjelde for kommunens saksbehandling, noe som vil innebære et krav om forsvarlig saksbehandling (…)
Helse- og omsorgsdepartementet NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene. 3 Gjeldende rett – Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven 3.1 Innledning
Sosialtjenesteloven og Kommunehelsetjenesteloven ble tilpasset Kommuneloven i henholdsvis 1993 og 1995, men fremstår etter ordbruken i mange tilfeller likevel som sektorlover der tjenesten som sådan er tillagt oppgaver.
Det er imidlertid ikke tvil om at det er kommunen som sådan som er ansvarlig for at de to lovenes krav oppfylles (…)
Kommunene plikter å sørge for et forsvarlig tjenestetilbud – generelt og i forhold til den enkelte – uavhengig av kommuneøkonomien.
Og videre (jeg vil ha frem et poeng) – det er så håret reiser seg på hodet: Sårene fra Utøya
«12 år gamle Dennis Lund Schjetne ble nektet hjelp etter at storebroren ble skutt på Utøya. Kommuneledelsen brukte heller skjønnsmidlene fra Staten til å betale for sin egen deltakelse i brorens begravelse.»
Men hele den opprivende informasjonen kokte sinnsvakt nok ned til det følgende, og jeg hylte:
Burde ha dannelse… BURDE HA DANNELSE! :
11.11.2014 – Burde ha dannelse til å betale tilbake
«Det kom historier om at pengene var brukt til noe helt annet. Jeg synes det var opprørende og spesielt, og sa tydelig ifra at de kommunene burde ha dannelse nok til å betale tilbake. Det tror jeg ikke har skjedd, og det var ikke et regelverk som gjorde det mulig å kreve tilbake pengene, sier Støre.»
Et spektakulært, hjerterått, utenkelig og svinsk underslag av midler som skulle kommet de katastroferammede til gode – og Støre kåserer så absurd om DANNELSE! Han skulle hatt seg en rett på kjeften og gått på dagen!
Hva er da i vente for oss som er avhengig av sosialhjelp eller andre ytelser fra Nav med diabetes og andre alvorlige sykdommer når vi søker om økonomisk hjelp?!
Hvor trangt blir da ikke det nåløyet vi må igjennom for i det hele tatt å motta rettmessige ytelser?
Selv legitime krav blir avslått!
Når Støre velger å opptre som en FJOTT hva gjelder kommunenes storkriminalitet selv overfor Utøyaofrene, ligger samtidig i kortene den pandemonisk ulovlige ansvarsfraskrivelse som Navrammede er ment å lide under i all fremtid!
På Brennpunkts FB-side 11.11.2014: «Pengene som var bevilget til oppfølging av terrorofre i Eidsvoll kommune gikk i stedet til kriseberedskap, bevertning, kulturinnslag, administrasjonsoppgaver, gravearbeid og evalueringsmøter.»
Mer om de urørlige kjeltringene i kommuneledelsen med blankofullmakter til å berike seg selv ustraffet, og deres beveggrunner:
11.11.2014 – Kommunene sa nei til gratispenger
I de to første årene sendte fylkesmennene ut 130 millioner kroner til kommuner med personer som trengte ekstra hjelp for å bearbeide opplevelsene av terroren. Men da staten skulle dele ut de siste 50 millionene i 2013, kom det en innskjerpelse. Kommunene måtte selv søke aktivt om å få midler til konkrete tiltak. Dessuten: De forlangte en egen, liten linje som sa at det skal rapporteres hvordan pengene er brukt, forteller Trond Henry Blattmann.
Resultatet av innstramningen kom overraskende på den nasjonale støttegruppa. 36 av de 50 millionene som var satt av på statsbudsjettet i 2013, ble stående urørt. Kommuner som tidligere hadde fått store summer i fanget, hadde ikke lenger behov for penger til psykososial oppfølging.
Den lille setningen var nok til at kommunene falt av lasset og valgte ikke å søke.
De får altså penger. Men enten har de ikke kompetanse, eller så har de ikke oversikt, eller gud forby, enda verre, de vil ikke søke (…)
Aftenposten 23.06.2012 – Bjurstrøm innkaller Helsetilsynet og Nav-direktøren
Arbeids- og inkluderingsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) skal torsdag i neste uke møte Nav-direktør Joakim Lystad og ledelsen i Helsetilsynet for å bli orientert om de foreløpige resultatene av tilsyn med sosialhjelpsordningen i kommunene (…)
Tidligere har NTB gått gjennom 22 tilsynsrapporter som viser at 16 av 22 Nav-kontorer bryter loven når de tildeler sosialhjelp (…)
Hun opplyser at Nav i disse dager har sendt et omfattende rundskriv til kommunene om hvordan behandlingen av sosialhjelpen skal foregå.
Her er reglene klare, men manglene oppstår når kommunene skal behandle dem. Det vanligste er at behandlingen ikke er grundig nok og ikke tilstrekkelig individuell.
Min rolle som statsråd er at jeg er sjef for Nav og kommer fram til kommunene via fylkesmannen og Helsetilsynet, sier hun (…)
Det er den individuelle behandlingen som er nøkkelen til en god ordning i kommunene, og det som nå kommer fram gjennom tilsynene skal vi bruke til å sikre at alle kommunene i landet gir sine innbyggere den hjelp de har behov for og krav på.
Vårt virkemiddel fra sentralt hold er å bruke fylkesmannen og Helsetilsynet.
Politikerenes renkespill – Statsrådene har ikke fulgt opp Stortingets intensjoner –
– om hvordan de har dekket over egne fataliteter og projisert dem over på andre partier – alt mens borgerene har måttet ta støyten:
TV2 10.04.2015 – Derfor får Nav-direktøren sparken
Gutteklubben ugrei – De tarveligste aktører blir tilstått uberettigede goder i den mest uanstendige klubb som er å oppdrive her til lands:
NRK Norge 23.04.2015 – Eks-sjefer blir spesialrådgivere med millionlønn
Tidligere Nav-direktør Joakim Lystad er den siste i en stadig lengre rekke av spesialrådgivere som sitter i departementene og hever millionlønn karrieren ut, selv om de hverken har ledelses- eller personalansvar (…)
Ledere i staten er omfattet av tjenestemannsloven, og kan dermed ikke få sparken på samme måte som ledere ellers i samfunnet.
Dermed kan de sette betingelser dersom den politikerne vil skifte dem ut som ledere.
Staten ordner gode avtaler for et toppledersjikt samtidig som staten for den store hop av ansatte er blant de mest gjerrige og holder igjen på lønn og lønnsvekst, sier Folkestad.
Hverken Joakim Lystad eller noen fra den politiske ledelsen i departementene har ønsket å uttale seg i denne saken.
Det følgende var det eneste jeg hadde å melde 1. mai 2017 i år som every year – det spiller ingen trille hvem som sitter ved Makten! (sitat):
Fokusert – 2015: 1 mai gir en bitter ettersmak i munnen. For hvor er solidariteten med minstepensjonistene og de uføre?
Leder Reidun Melkild i Pensjonistforbundet i Troms ber regjeringen løfte minstepensjonistene over fattigdomsgrensa. Vil norsk fagbevegelse og Arbeidepartiet stille seg bak dette kravet?
Når faste utgifter er betalt har minstepensjonister flest nesten ingenting igjen å leve av. De har ikke råd til å reise eller å kjøpe inn noe god mat til helga (…)
Det er ca. 50.000 aleneboende minstepensjonister i Norge som har så lav inntekt at de kan regnes som fattige. Hvor er fagforeningen i forhold til denne problematikken.
Helt fraværende kan det se ut som.
Det finnes ingen aktverdige eller gode grunner til at norske pensjonister skal ha så dårlig økonomiske kår.
Og særlig gir året feiring av 1 mai, en bitter smak i munnen. For det er tross alt den politiske venstresiden for har hatt makten her i lande 8 av det siste ti årene.
Så i år har jeg ingen motivasjon til å slutte opp om 1 mai feiring. For den politiske venstresiden, i alle fall deler av den, er åpenbart seg selv nok.
LOV 1909-03-23 nr 00: Instruks for Regjeringen.
§ 3. Som departementchefer paaligger det statsraaderne, enhver for sit departements vedkommende, at paase og være ansvarlig for, at enhver til departementet indkommen sak tilbørlig behandles og fremmes til avgjørelse; at Statens og enhver borgers tarv nøie varetages; at offentlige regnskaper i ret tid avlægges, revideres og decideres; at departementernes embeds- og tjenestemænd tilholdes nøie at overholde sine plikter såvel med hensyn til tjenesten som like overfor almenheten.
I denne forbindelse vil jeg fremheve
Unnlatelse, det å la være:
Unnlatelse av å foreta en bestemt handling kan på samme måte som en positiv handling medføre straffansvar og dra erstatningsplikt etter seg.
Straffeloven av 1902 fastsetter i § 4 at hvor loven bruker ordet handling, er derunder også innbefattet unnlatelse av å handle, hvis ikke det motsatte uttrykkelig er sagt eller fremgår av sammenhengen. Forutsetningen for at en unnlatelse skal være straffbar, vil normalt være at det består en plikt til å foreta bestemte handlinger, slik at unnlatelse er rettsstridig
Rettsstridig:
En straffbar handling er alltid samtidig rettsstridig, men en rettsstridig handling behøver ikke være straffbar. Rettsfølgen vil i alminnelighet være erstatningsplikt hvis handlingen har voldt påregnelig økonomisk skade og er begått forsettlig eller uaktsomt. Jfr. rettsbrudd.
Rettsbrudd:
-
en forsettlig eller uaktsom rettsstridig (ulovlig) handling eller unnlatelse.
-
Rettsbrudd vil kunne påføre gjerningsmannen straffansvar (dersom handlingen rammes av et straffebud) eller erstatningsansvar (dersom skade er voldt).
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig (…)
Den nasjonale institusjonens virksomhet er begrenset i oppstartsfasen (…)
«Den nasjonale institusjonen skal ikke prøve enkeltsaker om krenkelse av menneskerettigheter.»
Hehe – nei selvsagt skal den ikke det… :
Paris-prinsippene – Om å ikke holde orden i eget hus.
Hjelp i kampen mot NAV – 28. august 2013
Hvor ble «sosial» av i departementet?
Det som tidligere het sosial- og helsedepartementet heter nå helse- og omsorgsdepartementet.
Hvor har sosialbiten blitt av i departementet?
Jeg kan garantere at det i alle fall ikke er noen departementsansatte nå for tiden som tar ansvar for sosialdelen – den er ikke tatt med i et eneste utdypende ordlag i et eneste departement, og at Arbeidsdepartementet i det hele tatt har slengt et «sosial» etter seg i benevnelsen, er et regelrett hån! :
Svikere! Omsorgsplan 2015 i helse- og sosialtjenesten
SHdir hadde som overordnet mål å sikre «Sosial trygghet og god helse» i Norge (…)
Men etter følgende dokumentutgivelse ble «Sosial trygghet» utradert fullstendig, og kun arbeidet for god helse stod igjen etter at nye koster ga blaffen i og overholde de oppgaver som var dem pålagt! (…) :
Kommunevalget 2015 – En påminnelse om medias dyptgripende sensur av borgermeninger som tok plass i 2011.
Sosial- og helsedepartementet hadde i perioden 1992–2001 det overordnede ansvaret for sosial- og helsetjenesten i landet, inntil perioden 2002-2005 da ansvaret ble delt mellom Sosialdepartementet og Helsedepartementet. Fra 2006 er funksjonene overtatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble opprettet 1. januar 2006 som følge av regjeringsskiftet høsten 2005. Departementet sluttet å opphøre i 2009, og saker tilknyttet arbeid ble overført til et eget departement, Arbeidsdepartementet, og inkludering ble overført til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområder:
Ansvarsområder og oppgaver i Arbeids- og sosialdepartementet
Det er komiteene som har ansvaret for den viktige biten må vite, og det ansvaret viser seg ikke-eksisterende i prakis! (Et lite knippe medlemmer fra Arbeids- og sosialkomiteen hvorav Dag Terje Andersen befinner seg, som jeg hadde følgende bemerkninger om i sin tid):
De udugelige – Del 2
Dag Terje Andersen ble vanvittig nok utnevnt til Stortingspresident etter at han slett ikke kunne vise til banebrytende resultater gjennom sin periode som statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet 20. juni 2008 – 2. oktober 2009.
Her er fasiten over hva våre øverste makthavere krever at en CV må inneholde for at man skal kunne motta en slik høyt betrodd stilling:
Om bl.a Rigmor Aasrud (Nr. to fra venstre i billedrekken under, av representanter fra Arbeids- og sosialkomiteen):
Politikerenes bedrageri overfor de funksjonshemmede
Bedrageriet bak politikerenes «strategi» for å få mennesker med nedsatt funksjonsevne ut eller tilbake i arbeid, er om menneskelig mulig like avskyelig som den historiske løgnen som Rigmor Aasrud vrengte ut av seg 20.10.2010: (…)
Om bl.a Lise Christoffersen (Nr. tre fra venstre) der hun spilte uvitende, og fornærmet almuens intelligens grovt i Stortinget 11.02.2014:
Nav har ignorert Stortingets krav – Hvordan er dette muliggjort?
Hvordan kan forvaltningskriminelle aktører i Nav ignorere «Stortingets krav» og – slippe unna med det … helt uten at påkrevde sanksjoner sattes i verk?
Tror de at Navrammede borgere i dette landet generelt er analfabeter og tomsinger? (…)
For stortingsperioden 2013–2017 er det valgt inn 19 representanter fra Oslo.
Representanter og partigrupper
Hvis du ønsker å sende noe direkte til en stortingsrepresentant kan du sende e-post eller benytte kontaktskjema.
Arbeids- og sosialkomiteen
Komiteens arbeidsområder er arbeidsmarked og arbeidsmiljø, arbeidsrettede ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne.
Helse- og sosialkomiteen (noen medlemmer vist):
De har ansvar for (…) særskilte tilskudd innenfor helse- og sosialområdet
-
økonomisk sosialhjelp
-
sosiale boligvirkemidler
-
kommunale trygdeordninger
-
sosial vakttjeneste og utviklingssenter i førstelinjen
-
tiltak for eldre, herunder eldresentre og omsorgsboliger
-
tiltak for personer med særskilte behov, som personer med psykiske lidelser, fysiske funksjonshemminger, utviklingshemming og autisme
-
bydelene generelt
Møtene i helse- og sosialkomiteen er åpne for publikum
En dag da Satan fikk i sinn,
at intet måtte skje,
da satte han i verden inn
den første komité.
Dokumentarserie om forvaltningskriminaliteten i Nav, og Brukerutvalgene. Del 2
Dette er en serie hvor jeg blant annet dokumenterer ugjennomtrengeligheten jeg som Navrammet seniorinnbygger med en rekke funksjonshemminger har møtt på, etter at jeg sendte inn varsling om oppsiktsvekkende lov- regel plikt og etikkbrudd i sosialdelen av Nav Bydel St.Hanshaugen.
Her vises blant annet full mailutveksling mellom meg og Maria Badea – Leder i HSK (Helse- og sosialkomiteen) St.Hanshaugen (H) – Medlem i BU (Brukerutvalget) (H) og Medlem i Styret St Hanshaugen Høyre, som jeg – via de absurde svar hun etterhvert ga meg, kom til å slutte at ble gitt meg fordi Bydelsdirektøren evt. satte foten ned hva belysningen av min varsling angikk, som Badea skriftlig hadde lovet meg å ta opp både i utvalg og komite!
Bydelsdirektør Ellen Oldereids avgang i Bydel St.Hanshaugen er forbigått i stillhet. Grunnen?:
Slik går det når man bl.a politianmelder Bydelsdirektør Ellen Oldereid ved St.Hanshaugen for unnfallenhet og fravær av inngripen overfor forvaltningskriminaliteten som utøves av sosialtjenesten her.
Da stanses all rett til å få sin sak belyst i råd, utvalg og komiteer!:
Venninnene i Departementene
Fortielser og dekkoperasjoner vedr. reell klageadgang for landets forvaltningsrammede.
Politiker: «Jeg ser allikevel stadig oftere at byråder viker unna, og nekter å forholde seg til enkeltsaker der det trolig dokumenteres systematisk systemsvikt.
Dette kan måtte innebære at Byrådet må gå inn i enkeltsaker, da det er enkeltsakers behandling som kan avdekke systematisk systemsvikt.»
Sentraladministrasjonens bevisste overgrep mot ubemidlede rettsløse borgere.
For litt mer enn tredve sølvpenger, Aars… for litt mer…
Den 26.10.2011 fremhevet du dette:
Tar ikke ansvar for Nav-kontorene
Politikerne har abdisert.
Det er rådmennene som utøver kommunenes eierskap til Nav-kontoret.
At politikerne ikke engasjerer seg mer i Nav, forklarer han på denne måten: (…)
Regionalt og lokalt selvstyre – en trussel mot rettssikkerheten og likebehandling?
Utdrag fra Erna Solbergs Nyttårstale 2015:
«Mange funksjonshemmede skal ikke lenger måtte tilpasse livet sitt til hva som passer systemet.»
Frekkheten lenge leve!
For ralitetene har aldri vært utformet slik – på papiret!
Samtlige føringer fremsatt av Regjering og Storting presiserer at det alltid skal være mennesker som går foran «systemet».
Herunder skal man dog ha i mente at der eksisterer intet «system»!
I foretakene sitter det mennesker som saksbehandler, hver og en er ansvarig for egne avgjørelser, og ingen av disse er noensinne gitt ofisiell myndighet til å la «systemet» overkjøre borgerene – det er overgrep de har valgt å utøve helt av seg selv.
Dette VET Solberg og alle de andre overbetalte underpresterende gjøglere.
Så noen burde i denne forbindelse heller stille Solberg spørsmålet:
I hvilken lov eller forskrift har det stått at funksjonshemmede noensinne skulle måtte tilpasse livet sitt til «systemet» (hvem nå det skulle være) – hvilke aktører står ansvarlige for å ha utformet denne, og for å til nå ha opprettholdt den angivelige «instruksen»?
Jeg underbygger:
Redegjørelse for Stortinget 24.01.02 Fra ord til handling Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Normans redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor:
Klarer vi å løse oppgavene, betyr det en god og trygg hverdag for den enkelte. Klarer vi det ikke, stiller vi i beste fall den enkelte i forlegenhet – og i verste fall forårsaker vi personlige tragedier (…)
Vi må bygge videre på de strukturgrep tidligere regjeringer har tatt initiativet til, og vi må unngå symbolpolitikk og ad hoc grep (…)
Samarbeidsregjeringens visjon er en offentlig sektor der borgerne (…) føler seg trygge på at myndighetene opptrer ryddig i sine ulike roller.
Brukerne får likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset sine individuelle behov (…)
Den jobben som skal gjøres, skal gjøres for alle de enkeltmenneskene som er avhengige av offentlige tjenester, offentlig myndighetsutøvelse og offentlige utfoldelsesarenaer (…)
Visjonen forutsetter også en reflektert og gjennomført arbeidsdeling mellom stat og kommune der staten holder orden i eget hus og gir kommunene hensiktsmessige rammevilkår, og der det forøvrig på kommunesektorens ansvarsområde er lokale folkevalgte som har det avgjørende ord (…)
Brukerne skal gis økt valgfrihet, pengene skal i større grad følge brukerne, og brukerevaluering skal innføres som krav til statlige etater og tjenesteytere (…)
S. 18: De sektorområdene som vil bli prioritert er utdannelse, kommunal sektor og samordning og brukerretting innen områdene arbeid, trygd og sosiale tjenester.
På hvert av disse områdene tar regjeringen sikte på reformer som vil styrke kvaliteten og brukernes interesser (…)
Den jobben som skal gjøres, skal gjøres for alle de enkeltmenneskene som er avhengige av offentlige tjenester, offentlig myndighetsutøvelse og offentlige utfoldelsesarenaer.
Enkeltmenneskene må være det daglige fokus for arbeidet, og det må være grunnlaget vi måler resultatene opp mot.
Alt annet – organisering, forvaltningsrutiner, økonomistyring og rapportering – er bare støttefunksjoner! (…)
Fra ord til handling – Redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor
Historisk arkiv Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Arbeids- og administrasjonsdepartementet – Redegjørelse for Stortinget 24.01.02
Oddvard Nilsen (H): Redegjørelsen varsler altså en ny kurs i forhold til hva Arbeiderpartiet så langt har stått for.
Den legger nemlig vekt på at forbrukerne også er enkeltmennesker og dermed ulike, og den legger vekt på at landet vårt har ulike områder og at behovene er ulike.
Tilbudet vil derfor tilpasses den enkeltes behov, ikke standardiseres gjennom et mylder av sentrale forskrifter som i stor grad har hatt likhet som mål, og ansvarsfraskrivelse som resultat (…)
Redegjørelsen, Fra ord til handling, gir signaler og klare budskap om en langt mer forbrukerorientert politikk.
Det skal skje ved å sette nettopp forbrukeren i sentrum.
Tjenestene skal tilpasses den enkelte (…)
Dagbladet 18.04.2012 – Splitt og hersk
TRYGD: Høyre velger en brutal arbeidsmetode når de mistenkeliggjør sosiale grupper for å skape oppslutning om velferdskutt.
(…) Studier fra Høyskolen i Oslo viser at de fleste som mottar sosialhjelp er syke, til og med svært syke. De skal likevel straffes med mer fattigdom, ifølge Høyre (…)
Helsetilsynets første og eneste tilsyn med sosialhjelp i kommunene ble utgitt i 2011.
Tilsynet dokumenterer til fulle at loven ikke følges, folk får ikke engang lagt fram saken sin skikkelig. Dette er kunnskap som burde sjokkere og opprøre, men i stedet sitter vi nå med en debatt der fattige folk er problemet, ikke et system som ikke fungerer som det skal (…)
Målet er å få gehør for å undergrave velferdsordningene som sikrer oss alle trygghet dersom vi får problemer.
Det er en brutal arbeidsmetode Høyre velger når de bruker mistenkeliggjøring av sosiale grupper for å skape oppslutning om velferdskutt. Politikk får konsekvenser for virkelige mennesker (…)
Det er straffbart å svindle fellesskapet. Om noen jukser med skatt, trygd og sosialhjelp, er det tyveri fra fellesskapet. I stedet for å mistenke alle og å gjøre vanskeligstilte og sjuke folk fattigere, vil vi be Erna Solberg og Høyre om å anmelde de konkrete sakene.
Om Høyre trenger følge til politistasjonen stiller vi opp. Når som helst.
E24 18.12.2012 – Stein Erik Hagen blar opp for Høyre
Stein Erik Hagen blar opp én million kroner for å gjøre Erna Solberg til statsminister etter valget neste år.
E24 31.08.2013 – Høyre tar helikopter – Rimi-Hagen tar regningen
Høyre-leder Erna Solberg har fløyet land og strand rundt i helikopter for å vinne valget. Helikopterturene er betalt av mangemilliardær Stein Erik Hagen.
HELSEDIREKTORATET Pressemelding, 30.03.2007 Nr.: 32 Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne undertegnes i dag, 30. mars 2007 av Norge (…)
Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006 etter fire år med forhandlinger.
Konvensjonen blir bindende når 20 land eller regionale organisasjoner har ratifisert den.
Konvensjonen slår fast at de alminnelige menneskerettighetene også gjelder personer med nedsatt funksjonsevne, og at statene forplikter seg til å arbeide aktivt for å gjennomføre disse.
Det gjelder sivile og politiske rettigheter som ytringsfrihet og frihet fra tortur, men også økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (…)
Paris-prinsippene – Om å ikke holde orden i eget hus.
Grunnlovsforslag om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter
Dokument 12:31 (2011-2012), Innst. 187 S (2013-2014)
Saksordfører: Michael Tetzschner (H)
Innstilling avgitt 07.05.2014
«Forslagene om rett til tilfredsstillende levestandard og helsehjelp, oppnådde ikke et tilstrekkelig flertall og ble følgelig ikke vedtatt.»
Politi på Nav St.Hanshaugen 11 april 2017 (utdrag):
§ 242. Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar.
Politiet foreslår at jeg i fremtiden kanskje bør bytte til et annet Navkontor.
Jeg opplyser om at det har jeg gjort flere ganger, men det er de innklagede og politianmeldte skadevolderene selv som sitter og behandler søknadene og avslår – totalt uten annen «begrunnelse» enn at de selv anser at det ikke er nødvendig!
Politiet foreslår da at jeg kan oppsøke Advokat eller Fri rettshjelp så de kan hjelpe meg med det.
Jeg opplyser om at Advokater ikke tar sosialsaker.
.
Politiet: Jo, en sånn sak tenker jeg at de ville ha tatt!
Listen over alle bloggposter:
Jeanines Blogg. Når offentlig sektor misbruker makt. 