Norsk islam ?

Torkil Brekke er redd at fremmedfientlige strømninger skal hindre at hans prosjekt “norsk islam” blir en realitet. Her er det en fremmed som har levd inn og ut av islam som svarer ham i et forsøk på å vekke han opp fra Tusen og en natt-drømmen.

 

 

Jeg lurer på om han ikke har det samme drømmen som islamistene, nemlig å gjennomføre den sann islam i Norge, selv om han mener en annen islam. Det enkle spørsmål som folk ikke stiller seg er: Hvorfor må det være en norsk islam, koste hva det koste vil?

Det er ikke snakk om norsk katolisisme, norsk jødedom fordi disse religionene har allerede vært her i århundrer. Det er ikke nødvendig å spille på ordene for å implantere dem i Norge. Islam møter motstand og sliter med å få aksept. De som steinhardt ønsker den, deler seg inn i to: en gruppe som insisterer på å slå på den samme spikeren for å presse den med makt eller ved slitasje av planken (det er islamistene) og en annen gruppe som bruker silkehansker og hevder å ha en oppskrift for å omskape islam fra de muslimske land for å gjøre det kompatibel med norske verdier. Dette er de “moderate muslimer,” sekulære muslimer, muslimske feminister og norsk kaviar sosialister. Hvis hvert land i verden tenkte på samme måte, ville det bli en islam til hvert land i verden. Islam ville dermed oppnådd sitt mål som er å omfatte hele verden. Islamiseringen av befolkningen i praksis vil være kun et spørsmål om tid. Så lenge de grunnleggende tekster (Koranen, Sharia og Sunna) forblir de samme, vil enhver islam nødvendigvis konvergere.

Jeg har testet det mange ganger med knallharde islamister i min tidligere bekjentskapskrets. Jeg sier til dem for eksempel at jeg ikke gjør Ramadan i henhold til alle kunstens regler fordi jeg gjør “visse ting”. De svarer: det spiller ingen rolle, gjør en innsats, så vil det bli bedre etterhvert. Eller, sier jeg, noen ganger gjør jeg mine bønner uten renselse. De svarer: gjør en innsats og disipliner deg selv, ikke bekymre deg det vil komme med praksis. Ingen er perfekt.
De visste at så lenge de var rundt meg, kan min islam bare konvergere mot deres (Salafism). Er ikke dette også hva som skjedde i de muslimske land? Prosessen er ennå ikke ferdig, men overalt konvergerer det folkelige islam mot islamistenes islam. Islam til Torkel slipper ikke unna. Å vite dette, er det normalt at han vil møte sympati selv blant de mest fanatiserte islamister. De vil ikke forakte at han sår frøet, så lenge de vil være der for å pode sin “versjon” på hans plante. Etter min mening, risikerer han ingenting fra de mest voldelige islamister. Slik er det også for Sultan Abid Raja, Per Fugeli,Usama Rana, Gunnar stålsett og andre aktører som presenterer den arabisk-bédouino-islamske kulturen som et eksotisk produkt som ikke har noenting med Saudi-Arabia å gjøre (verken fra fortiden eller nåtiden ) osv … så lenge de arbeider for å gi et menneskelig ansikt til islam, vil islamiste jihadister la dem være i fred.

Hvis fosteret klarer å implantere seg takket være disse ” spermgivere av den gode rase “, vil islamistene har god tid til å gi barnet den utviklingen de ønsker. Det er i hvertfall hva de tenker, og de har rett til å tro det, fordi all islam, hvor som helst, har bare ett perspektiv for utvikling: å strekke seg til ISLAM, den eneste, den ekte, den til Koranen, sharia og Sunnah utviklet i Arabia, for 15 hundre år siden av en håndfull arabere som gikk så langt som å slå sine egne brødre i hjel for å påtvinge dem denne religionen.

Det jeg mener er at alt henger sammen: muslimer, islam, islamister. Koblingen er i tekstene og historien til Arabia. Hele problemet er å kutte denne linken. Det gjelder å ikke bygge et islamsk hus ved siden av, spesielt tilrettelagt for nordmenn eller nederlendere eller andre kulturer.

Jeg tror ikke det finnes “islamer” avhengige av separate muslimske grupper. Ummah har allerede gått forbi og har jevnet alt. Det er bare forskjellige stadier av gjennomføring av praksis og den muslimske tanke. Islam er dynamisk. Det finnes ingen fast tilstand av islam, ingen muslim har valgt en definitiv form for islam. Denne dynamikk har alltid vært nedfelt av ijtihad, som er en intellektuell aktivitet for å overby på Islam. Enhver muslim engasjerer seg i ijtihad så mye han kan for å legge mer og mer islam til Islam .

Dette akselererer med leseferdighet som bringer tekster nærmere til, fuqaha av muftier, imamer og isalmiserende intellektuelle i favør av denne religionen. I vår tid, er enhver klynge av muslimer ideologisk knyttet til tankesenter inngrodde av en gruppe imamer eller predikanter som herjer gjennom luften eller på nettet. For ikke å glemme de lokale sentere representert ved distriktenes moskeer, islamske kultursentre.

Hver praktiserende muslim er på evig jakt etter nye ingredienser som tillater sin egen islam å gjøre et kvalitativt sprang mot de grunnleggende tekster i islam. Alle disse små bevegelser av individer eller av små grupper danner en hel bevegelse som går i samme retning: Islam i sin helhet slik den ble nedfelt i tekstene. Når man har kommet som langt på dette punktet, vil muslimer ikke gå lengre. Tanken vil bli uniformisert, praksisen vil bli standardisert og totalitarisme være perfekt. Deretter gjenstår bare å vedlikholde den ved å bli kvitt det som er “gammelt” (Iran, Saudi-Arabia, Pakistan, Sudan, Afghanistan Taliban …). Den ultimate tilstand til islam er tilstanden der den vil gå rundt seg selv i en stadig bredere spiral .

Det jeg mener er at Torkel Brekke’s islam vil bare være en ny gnist som tenner en veke som ikke går noe annet sted enn til knuten, til pulveret til tønnen. Han kan ikke spille noen rolle i dette spillet, han kan ikke påvirke den og vil ikke kunne slukke veken selv om han skulle ønske å gjøre det. Ingenting er avhengig av ham, ingenting er avhengig av muslimer. Systemet fungerer av seg selv og vokser naturlig inntil den oppnår sin hensikt.
Den eneste måten å forbedre muslimene, er å gjøre dem mer frie og å frigjøre dem fra islam. Men det er en annen historie som tydelig vis ikke er interessant for Torkel